OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET
Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.
Hvis du har hatt opplevelser i helse- og sosialtjenesten som du ønsker å ta opp, kan du ta kontakt med Pasient- og brukerombudet i fylket der du bor. Ombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om dine rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet kan også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.
Skrevet av pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Sandra Fahre. Artokelen har stått på trykk i Valdres, Oppland Arbeiderblad, og Østlendingen
Den som blir syk ønsker seg den aller beste behandling og mange har den oppfatning at den er å finne på sykehus, der kompetanse og utstyr er aller mest avansert. Det er en kjensgjerning at mange ønsker seg behandling på et høyre behandlingsnivå enn de faktisk får, og det avspeiles også i henvendelser til pasient- og brukerombudet. Ombudet i Hedmark og Oppland mottok 103 forespørsler om utskriving fra eller henvisning til sykehus i 2010. Bort sett fra pasientskadesakene (131) er dette den største gruppen av spørsmål til ombudet i løpet av året.
I motsetning til pasientenes ønske, står helsemyndighetenes mål om å snu pasientstrømmen. Helsemyndighetene varsler nå at færre av oss skal behandles i sykehus og flere skal få et tilbud lokalt gjennom samhandling og samarbeid.
Ny helse- og omsorgslov som trer i kraft fra nyttår, pålegger kommunene en plikt til aktiv samhandling, og dette gjøres til og med til en egen samhandlingsreform. Et av problemene som skal løses er at for mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehusene å vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Det er ikke bra for pasientene og det er kostbart for samfunnet. Det gis hjemmel til å pålegge kommunene en betalingsplikt for pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus.
Det har ikke kommet like tydelig fram at også antall innleggelser må reduseres, for å nå det store målet om å bremse veksten i helseutgiftene. Den største utfordringen vil kommunene få med å gi et tilbud ved øyeblikkelig hjelp. Vi vet at 70 % av alle innleggelser i sykehus er akutte behandlinger. Spørsmålet er om det er mulig å snu pasientstrømmen?
En sak fra Hedmarken viser tydelig det dilemma mange fastleger står overfor når de vurderer om pasienten må legges inn i sykehus eller kan behandles kommunalt. Pasienten hadde hatt brystsmerter, men vanlige prøver viste ikke at det var noe galt med hjertet. I dette tilfelle valgte legen å avvente innleggelse, men journalførte sine vurderinger og sin tvil, og sendte med pasienten henvisning til sykehus for øyeblikkelig undersøkelse i tilfelle han fikk brystsmerter på nytt.
Pasienten døde dessverre dagen etter legebesøket og på den bakgrunn ble fastlegen gitt en advarsel av Statens helsetilsyn. Imidlertid klaget legen saken inn for Helsepersonellnemnda, som omgjorde saken. De fant at den vurdering legen hadde gjort var forsvarlig, ut fra de opplysninger han hadde på det aktuelle tidspunkt.
Mange fastleger risikerer nettopp en advarsel fra helsetilsynet ved å avvente eller behandle pasienten på kommunalt nivå. I medisinsk behandling er det ofte tvil, og mange leger vil mene at det er bedre å legge inn for sikkerhets skyld. En slik praksis vil gi mange ”unødvendige” innleggelser.
Saken viser hvor vanskelig det er å snu pasientstrømmen til å behandle mer lokalt, og det kan stilles spørsmål ved om myndighetene taler med to tunger her. Helsemyndighetene setter strenge normer for forsvarlig medisinsk praksis, men ber samtidig om at kommunene ordner opp selv.
Fastlegens rolle kan lett bli en portvokter som er satt til å bremse bruken av dyre helsetjenester, uten at det er gode nok alternativer til sykehusinnleggelse eller sykemelding. Et nei til henvisning til spesialist forutsetter at fastlegen kjenner sin pasient og involverer seg i oppfølgingen. Det må da tilbys mer enn en15 minutters konsultasjon - og resept i hånda.
I verste fall vil utredning og behandling kunne treneres. Som ledd i samhandlingsreformen skal kommunene betale en andel (inntil 20 %) av kostnaden ved all somatisk utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten (unntatt kirurgi). Kommuner kan la seg friste til å unngå innleggelser for å spare penger.
Ombudet frykter at tilgangen på fagpersonell kan bli den store flaskehalsen. Også kommuner som har kommet langt med et interkommunalt samarbeid, har hatt utfordringer med å rekruttere stabilt fagpersonell. I Valdres har jordmorstillingen ved det lokalmedisinske senteret stått ubesatt over lang tid i vinter. Selv om det nå er tilsatt jordmor, vil fagpersoner i slike stillinger langt på vei bli stående alene om vanskelige faglige vurderinger uten det fagmiljø rundt seg som man har i sykehus.
Spørsmålet er om fastleger og kommunene i 2012 er rustet til den store oppgaven det er å overta behandling av flere pasienter fra sykehus. Kommunene har ikke hatt tid til å bygge ut tilbud som er kompetente og gode. Å snu pasientstrømmen kan vise seg å bli like vanskelig som å få elva til å renne oppover.
Pasient- og brukerombud
Sandra Fahre
Webredaktør : Kjell J. Vang (Pasient- og brukerombudet for Nord-Trøndelag)
Redaktør : Runar Finvåg (Pasient- og brukerombudet for Møre og Romsdal)